Åpne tiende luke

Da jeg forsto at Karlsvognen står i nord, og at den ikke synes langt sør, ble jeg besatt av å finne ut om det fantes et lignende allment kjent stjernebilde på den sydlige halvkule også. Jeg mener… et stjernebilde som selv små barn kan kjenne igjen fordi absolutt ”alle” kan det (selv om de ikke kan noe annet).

Jeg tok med meg spørsmålet langt syd.
Svaret?
Klart de har det. De har Sydkorset

Åpne niende luke

Bak hvert eneste vindu i 4 etasje fantes et eget univers.
Kontorer fylt av lampetter, diplomer, bøker, bilder av familien og en stol til gjestene. Noen hadde håndsydde gardiner. Veggene i hvert kontor fortalte eierens historie.
Minnene eieren ønsket å minnes. Og vise frem når noen kom innom.

Kanskje sitter de der enda. Kontoristene i 4 etasje.
Da har det i så fall kommet nytt direktiv om effektiv gardinbruk som ledd i en rasjonaliseringsprosess satt i gang for å forbedre inntektspotensialet i et marked hvor alt skal ut på anbud og gardinvask er momsbelagt. Men det skal man ikke se bort i fra. Det er mye rart som blir sjefer nå til dags.

Åpne åttende luke

Da dreieskiven kom til landet sto det bruksanvisning over telefonen på sentralene. Folk forsto ikke hvordan de virket.
- Så rart, tenkte jeg, det er da elementært… så enkelt… jeg mener det er da for svingende opplagt at fingrene passer til de store hullene – putt dem inn… og hva gjør man med en dreibar skive… hæ?

Nå er denne opplagte lærdommen selvfølgelig borte i tasteuniverset og bruksanvisningen er på vei inn museene.
Jeg savner ikke dreieskiven. Den var aldri viktig. Bare en ubetydelig hendelse i historien.
Men bruken sitter i fingrene mine for alltid.

Åpne sjuende luke

Da jeg var liten kom det alltid skilt ved tjernet sent på høsten.
Det sto "isen er usikker"
Det er lenge siden jeg så et slikt skilt.
Tjernet er regulert bort til boligformål og vi har idrettsplass med sprøyteis i stedet.
Klart det er greit og fint med kunstig is. Man kan bare spenne på seg skøytene når som helst.
Men det hender jeg savner å utfordre skiltets påstand på et lite vann."Er isen usikker"?

Kjære Mamma

Dette brevet lå i kofferten min da jeg ankom Beitostølen Helsesportsenter - min skjønne fantastiske hjertegode datter hadde laget overraskelsespakke til meg, og jeg ble sittende og gråte lenge av disse ordene.

Kjære mamma

Mamma, du er min beste venn.
Hvis du vil skal jeg si det atter igjen.
Du stiller opp hva enn det er.
Du er meg uendelig kjær.

Stemmen din beviser at du forstår
Hjertet ditt følger meg hvor enn jeg går
Du hjelper, uansett tid og sted,
Og hva enn du gjør er hjertet ditt med.

Mamman min er snill og kjærlig
Hun øser ut omsorg og er alltid ærlig
Jeg hadde aldri greid meg uten deg.
Du er grunnen er jeg er blitt meg.

Når jeg ringer og du sier hei,
Jeg smiler om hjertet og er glad du er deg.
Jeg har nok aldri fått fortalt deg dette
Du får problemene til å lette.

Du er uerstattelig og ufattelig god
Du greier å gi tankene mine ro.
Jeg har vel ikke vært den beste datter
Men du har holdt ut, noe jeg ikke fatter.

Min mamma, jeg unnskyld må si
For all bekymring jeg måtte deg gi
Takk mamma for at du er til
Og for at du bestandig mitt beste vil.

Jeg vil med disse ord få si deg,
du har hjulpet meg på min vei.
Så husk mamman min, hvis du er lei.
Jeg er uendelig glad i deg.

Åpne sjette luke

Ok.
Aner du raseriet som ligger støpt inn i bokstavene på skiltet?
Se på streken under ordet "forbudt".

Hva kan være bakgrunnen for at noen setter opp et slikt skilt?
Hvor mye spytting i hekken skal til før det utgjør et problem?
Er det mange som spytter i hekken?
Hvorfor gjør de det?

Dette skiltet står på Røa.

Åpne femte luke

Jeg hadde glemt hvor magisk den er. Morilden.
Vi kastet oss i vannet og svømte rundt i det lysende havet. Jeg lo høyt... hele tiden.
Hvilken skatt som finnes en stakket stund når morilden kommer.
Det var da jeg tenkte - Kunne du tenke deg morildvarsel der du bor. Noen må da vite når morilden kommer.
Kanskje vi er mange som vil bade i selvlysende alger.
Jeg har en idé. Du sender meg en mail om interessen og blir pressgruppeballast. Jeg er talsmann for prosjektet og snakker på vegne av oss morildfans. Målet er morildvarsel allerede i 2010.
Husk du er bare en mail unna morilden.

Åpne fjerde luke

(skal leses fort)
Appelsiner, mandariner, nektariner klementiner
sild i dill, dall sennep og sitron
Ribbe, duppe, klubb, rull og dott
Kjøttmat er kjempegodt
presanger
restauranter
julebord
Hvordan får man gylden svor?
Og hva skal vi gi til svigermor?

men ikke enda
Dette er bare den 4dje dagen i desember
Pust inn
Kanskje jeg skal ta meg en kaffe
Pust ut
Ja det tror jeg
Pust inn
Jeg tror jeg varmer melken også
Pust ut

Åpne tredje luke

Det kommer en dag hvor man blir usynlig.
Når bygningsarbeidere ikke plystrer lenger...
Når ingen holder blikket ditt mere enn et tiendedels sekund... og dette korte øyeblikk inneholder kun likegyldighet.
Jeg trodde det ville gjøre vondt.
Og kanskje vil det gjøre vondt i blant å ikke lenger bli betraktet.
Samtidig gir dette rom for en ny rolle; betrakteren.

Jeg er der i mengden på gaten. Jeg glaner på deg så mye jeg vil. Du ser meg bare ikke.

Åpne andre luke

Min gode venn arkitekten og jeg gikk nedover langs veien.
"Er det ikke rart" sa min venn og pekte på en huske, "folk bruker nye bildekk når de lager husker...
Akkurat som om barna trenger maksimum spordybde og veigrep i rompa".

Åpne første luke

Her er jeg igjen.
Glad og fornøyd med et godt tak i bryggen.
Ett år eldre siden sist.

Visste du at aboriginere i Australia ikke feirer bursdager. De mener det ikke er noen kunst å bli eldre. Aboriginere feirer i stedet dagen man lærer seg noe nytt.

Hvor mange festdager ville det blitt på meg?
Og på deg?

En ting har jeg i hvert fall lært; jeg kan holde meg fast og smile samtidig. Det er en overlegen overlevelsesstrategi hvor enn man er i verden.