November 16

I kjelleren min bor en edderkopp. Der har den bodd siden en gang på sommeren. Vi hadde en padde som bodde der en stund også, men den fikk vi lempet ut en gang i høst. Dvs vi kastet den ut 2 ganger uten suksess først, for den kom stadig tilbake når noen glemte å lukke døren til hagen. Men siste gangen ble den borte.
Nå er det bare edderkoppen igjen. Den er ganske stor og sprell levende, selv om den velger å sove mye av tiden nå midtvinters.

Det hender noen lurer på hvorfor vi ikke kaster den ut.
Men hvorfor skulle vi det? Da ville den dø.
Nå har jeg en gylden anledning til å iaktta edderkoppens nett i timevis. Jeg kan nistirre på de hårete bena, og gyse litt lett ved tanken på at alle edderkopper er giftige, selv om de norske ikke klarer å bite mennesker.
Men mest av alt fryder det meg å følge med på hvordan edderkopper takler vinteren. Det er ikke alle forunt å oppleve det.

Livet inneholder mange rare gaver og opplevelser – for meg er det blant annet å ha en edderkopp i kjelleren.