Det kommer en dag hvor man blir usynlig.
Når bygningsarbeidere ikke plystrer lenger...
Når ingen holder blikket ditt mere enn et tiendedels sekund... og dette korte øyeblikk inneholder kun likegyldighet.
Jeg trodde det ville gjøre vondt.
Og kanskje vil det gjøre vondt i blant å ikke lenger bli betraktet.
Samtidig gir dette rom for en ny rolle; betrakteren.
Jeg er der i mengden på gaten. Jeg glaner på deg så mye jeg vil. Du ser meg bare ikke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Hyggelige tilbakemeldinger